Hva er din historie?

Var yrkesvalget nøye planlagt eller tilfeldig? Mange behandlere har en sterk historie med egne behandlingserfaringer, gjerne etter en lang og vond reise hvor de endelig fikk hjelp. Det gir en ekstra glød og pasjon for faget. Hva er din historie? Å gå tilbake til begynnelsen er en nyttig øvelse som kan minne deg på hvorfor du er der du er nå.

Hvorfor jeg ble kiropraktor:

Jeg var et heldig uheldig barn.

Det var neppe tilfeldig at jeg ble plaget med hodepine og stressnakke. To hendelser første leveår formet store deler av livet mitt. Foreldrene mine skilte seg, og mamma fikk en bipolar diagnose. Idag er behandling av bipolaritet, et barns og en fars rettigheter vesentlig bedre enn på 70-tallet.

I en litt brokete første del av livet var jeg heldigvis, et uheldig heldig barn der gode mennesker tok vare på meg da det trengtes som mest.

Livet fikk en ny start da jeg som 16-åring flyttet fra jantelovlandet Norge til USA sammen med faren og broren min. Mottoet til highschool kullet mitt var, “The future so bright that you have to wear shades”.

Fordi jeg var skoleflink og ville jobbe med med mennesker, var planen å bli barnelege. En sen høstkveld andre år på universitetet kom jeg til et veiskille. Jeg tok en venstresving, møtte to bråkjekke kiropraktorstudenter, og med ett ble fremtiden en annen.

Ved en heldig tilfeldighet anbefalte en av de to eplekjekke studentene en helt vidunderlig kiropraktor. Hodepinen forsvant sammen med oksenakken og jeg så lyset. Det ble krystallklart hva livet mitt skulle vies til.

Et halvt år senere kjørte jeg i en fullpakket bil, nyforelsket i en kjekk andreårs kiropraktorstudent, på vei til min egen fremtid som kiropraktor.

Jeg var et heldig uheldig barn. Uten lasset av stress på spinkle barneskuldre som ga meg styrke, oksenakke og hodepine, ville jeg aldri blitt kiropraktor.